Oslofjordtunnelen er dobbelt så brannfarlig som tunnelverstingene

I 2005 brant det i Oslofjordtunnelen som følge av en voldsom kollisjon, med påfølgende bensinbrann like etterpå. En person omkom i ulykken.

I 2005 brant det i Oslofjordtunnelen som følge av en voldsom kollisjon, med påfølgende bensinbrann like etterpå. En person omkom i ulykken. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Landet opplevde en tunnelbrann av verste slag i Skatestraumtunnelen forrige uke, og tunnelsikkerhet er igjen satt på dagsorden. Amta har sett på brannsikkerheten i Oslofjordtunnelen. Tunnelen tilfredsstiller per dags dato ikke EUs krav.

Oslofjordtunnelen vurderes til å ha omtrent dobbelt så høy sannsynlighet for en storbrann som Gudvangatunnelen og Operatunnelen.

Dette kommer fram i en risikoanalyse av brann i tunnel som Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) la frem i år. DSBs analyse av tunneler utpeker Oslofjordtunnelen som «den verste i sin kategori», som er undersjøiske tunneler. Gudvangatunnelen topper verstinglista blant fjelltunneler som lengste tunnel, og Operatunnelen som høyest trafikkerte bytunnel.

Nesten halvparten av brannene skjer i de bratteste tunnelene

Oslofjordtunnelen har en stigningsgrad på sju prosent. Det er to prosent over grensen som DSB karakteriserer som undersjøiske tunneler med høy stigningsgrad. Bratte tunneler er kraftig overrepresentert innen branner fordi stigningsforholdene fører til varmgang i motor og bremser i tunge kjøretøy.

44 prosent av alle tunnelbranner skjer i de fire prosent av tunnelene som har stigningsgrad mer enn fem prosent – deriblant Oslofjordtunnelen. Her regnes alle branner med, ikke bare storbranner.

Konsekvensene ved en storbrann er derimot katastrofale.

DSB utformet et tenkt scenario i Oslofjordtunnelen slik den var før brannen i 2011, der 38 personer blir sperret bak en brann i tunnelen og må rømme mot vest, mens brannmannskapene kommer fra øst og begynner å blåse røyk i fluktretningen. DSB kalkulerer med at med at 20 prosent av personene som fanges i tunnelen omkommer ved en slik brann, og at ytterligere 20 prosent vil slite med røykforgiftninger. På toppen kommer psykiske senvirkninger. Også her er det stigningen som er den verste faktoren.

Statens vegvesen har etter brannen i 2011 innført sikkerhetstiltak som kameraovervåking og evakueringsrom med nødtelefoner som er koblet opp mot vegtrafikksentralen.

Utenlandske vogntog en risikofaktor

DSB opererer med en sannsynlighet for én storbrann (170 MW) hvert åttende år i de 30 undersjøiske tunnelene i Norge til sammen. Men tunnelene har ikke lik sannsynlighet for brann. Blant faktorene som særlig forverrer risikoen for storbrann i Oslofjordtunnelen trekkes den tekniske standarden blant kjøretøy frem, på grunn av en høy andel utenlandske vogntog. Andre faktorer som framheves er antall kjørefelt (3), årsdøgnstrafikken ("ÅDT", 7400) og stigningen.

Sistnevnte faktor karakteriseres som «mye verre» enn verstingene i de to andre tunnel-kategoriene.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken