(Østlands-Posten)Det strålende påskeværet har fått folk til å strømme til det som finnes av naturperler i Larvik og omegn. For Alice Storli og sønnen Troy-Leander (9) falt valget på Ølbergholmen da de skulle ut på tur skjærtorsdag.

– Der var det fullt av mennesker, og vi storkoste oss i sola med krabbefiske og mye annet, forteller Storli.

Men avslutningen på dagen skulle på ingen måte bli like trivelig.

Det hele begynte med at Troy-Leander oppdaget en mobiltelefon oppe på en fjellhylle. Eieren, derimot, var ikke å se.

– Da telefonen fortsatt lå der da vi hadde pakket sammen og gjort oss klare for å dra, fant vi ut at det ville være best om vi tok den med oss hjem og la ut en melding på «tapt og funnet»-siden på Facebook. På vei opp til bilen sa jeg til sønnen min at det kanskje vanket en liten finnerlønn på ham også – og da lyste han opp av forventning, sier Storli.

Beskyldt for tyveri

Men noen Facebook-melding rekker de ikke å skrive. Isteden kimer det i telefonen idet de kommer inn døra i Tjølling.

– Det var en eldre kvinne som ringte, og hun fikk adressen vår slik at mobilen kunne hentes, forteller Alice.

20 minutter senere dukker en mann opp på trappa. Han gir uttrykk for at han er alt annet enn fornøyd med det som har skjedd.

– «Tyv!» sier han til guttungen, og napper til seg telefonen. Gutten står der bare helt stiv, og jeg ser at han begynner å gråte. «Du må jo skjønne at når det ligger en telefon på et fjell, så er det noen som eier den. Dette er tyveri, og skikkelig frekt», sier han og snur på hælen. Forklaringen vår gidder han ikke engang å høre på, forteller Alice oppgitt.

– Svært lite hyggelig

Hun klarer ikke å forstå at en voksen mann kan oppføre seg slik overfor et barn som bare har prøvd å gjøre en god gjerning.

– Jeg synes det var skikkelig ufortjent, og ikke noen grei måte å snakke til en liten gutt på. Jeg prøver så godt jeg kan å lære ham å være ærlig og hjelpsom, og det kommer jeg til å fortsette med, selv om denne episoden var svært lite hyggelig. Jeg vet hvor irriterende det kan være å miste ting, og særlig en mobiltelefon, som er så dyr, sier Alice.

En liten finnerlønn ble det imidlertid uansett på lille Troy-Leander. Den var det mamma selv som måtte stå for.

– Jeg ga ham noen kroner til en is. Da kom smilet tilbake. Men han glemmer nok ikke det som skjedde med det første, avslutter hun.