Ernæringsfysiolog: – Jeg stusser nok ekstra over at man må kutte i matbudsjettet til de eldre, når kommunen har tatt seg råd til å lønne 70 personer ansatt i Bølgen

Foto:

Av
DEL

MeningerKutt i mattilbudet på Ullerud Helsebygg har engasjert mange den siste uken, både i kommunen og i rikspolitikken. Gledelig ser vi nå en ordfører som tar til orde for å beholde en god matomsorg til våre eldre. Stor kred til Haktor Slåke som tar dette initiativet. Bakgrunnen for det som har blitt en het debatt er at ledelsen på helsebygget har forslått en rekke sparetiltak i de eldres matbudsjett.

Bl.a. skal man kutte ut «fancy oster» på ukedager, erstatte dessert med en frukt og kutte varmlunsj (gå over til brødskivelunsj). Kuttene har flere aspekter ved seg. Et sentralt og viktig poeng er livskvalitet og omsorg. Våre eldste og sykeste er mange av en generasjon som ytrer takknemlighet nesten uansett tilbud. Jeg ser at dette også er tematisert av Arnt Steffensen, leder i kost- og ernæringsforbundet. Mange eldre har opplevd krig, trange økonomiske kår og levd med måteholdenhet store deler av sitt liv. Jeg tror ikke disse vil gå i demonstrasjonstog i gangene rundt på helsebygget dersom matvaretilbudet blir tristere. Det er våre arbeidsomme eldste som har bygget opp det vi yngre nyter desserten av i dag. Klart de fortjener et rikt mattilbud.

Et annet og mer alvorlig aspekt er det vi vet om forekomst og konsekvenser av underernæring hos eldre. Studier viser at underernæring på sykehjem og sykehus har en forekomst på 10-70%. Den store svingningen i forekomst skyldes at det ikke har vært en universell konsensus for diagnosekriterier for underernæring. Disse tallene varierer derfor etter metode og hvilken gruppe eldre man har studert. Det man vet med større nøyaktighet, er hvilke konsekvenser underernæring har. Underernæring fører til dårligere immunforsvar, tap av muskelmasse, dårligere sårtilheling, reduserte kognitive evner (som konsentrasjon og hukommelse) og økt falltendens. Underernæring er også assosiert med mangedoblet liggetid på sykehus og økt dødelighet. Nå begynner ting å bli litt mer sørgelig her. Det er ikke dette vi ønsker for våre eldre.

Nå er det ikke slik at kutt av varmlunsj fører direkte til underernæring. Å servere brie på søndager i stedet for hver dag gjør heller ikke at man får flere lungebetennelser. Likevel skal man skal gjøre slike endringer i mattilbudet med varsomhet og god kompetanse. Eldre trenger «litt av mye», ikke «mye av litt» når man dekker til måltidsfellesskap. En del eldre står på medisiner eller har helseforhold som kan gi munntørrhet, kvalme, smaksforstyrrelser og dårlig matlyst. Vi vet også fra litteraturen at eldre utvikler en form for «anabolsk resistens», dvs. at de trenger mer byggesteiner (protein) i hvert enkeltmåltid for å ikke miste muskelmasse. Varmlunsj er i så måte et viktig tiltak for å opprettholde et adekvat proteininntak. «Mye av litt» er også et godt tiltak ved dårlig appetitt og kvalme.

Man vet nå at forekomsten av underernæring er såpass høy hos eldre (både hjemmeboende og på sykehjem), og at konsekvensene kan være store både for den enkeltes helsesituasjon og for landets helseøkonomi. i 2014 slo helsetilsynet fast i en rapport fra hjemmebaserte tjenester i Frogn kommune at rutiner for detektering og oppfølging av pasienter i ernæringsmessig risiko ikke var gode nok:

 «Ved journalgjennomgang var det få notater om ernæringssituasjonen», «opplæring i kartleggingsverktøyet MNA var planlagt, men ikke gjennomført. Det er ikke gjennomført annen opplæring om ernæring». Nå skal det sies at dette var Frogn Kommunes hjemmetjenester, og ikke Helsebygget. Likevel stusser jeg over at man etter mange oppfordringer fra fagmiljøet, og tydelige anbefalinger fra Helsedirektoratet, ikke ansetter noen med riktig klinisk ernæringskompetanse i kommunen. Her kan man ikke synse seg frem, her må gode faglige vurderinger legges til grunn.

Jeg stusser nok ekstra over at man må kutte i matbudsjettet til de eldre, når kommunen har tatt seg råd til å lønne 70 personer ansatt i Bølgen – som enda kan se langt etter å få utøve de arbeidsoppgavene de først var forespeilet. Her er det noe med de økonomiske prioriteringene som jeg rett og slett ikke forstår.

Jeg har stor forståelse for at man må se på sparetiltak, også hos våre eldste. Sparing og kutt i driften har vært en del av min hverdag etter noen år i helsevesenet. Likevel tror jeg at man må se på hva man egentlig «sparer». Vil man virkelig spare penger, starter man med gode rutiner for å avdekke beboere i risiko for underernæring, får i sving gode rutiner for dokumentasjon av ernæringsstatus i journal, monitorerer behov for næringsstoffer jf. matinntak hos hver enkelt beboer, og starter opp ernæringsbehandling der det er indisert. Hos mange eldre vil fete oster, varm lunsj og en skikkelig dessert med krem være nok ekstra kalorier til å kunne unngå en underernæringsdiagnose. Det vil i alle tilfeller gi livskvalitet til en flott og takknemlig generasjon som fortjener det beste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags