Nesten ingen reagerte på stygg mobbing

"MOBBERE OG OFRE" : Bak fra v. Linn-Maren Kristiansen, Milla Enerhaugen, Alexander Østli, Linn Overgaard (blogget om prosjektet), Øyvind S. Rasmussen, Jakob Røvig, Cecilie Wicklund, Sindre Solend, Maiken Hansen Folkøy og Angus Landaas. Foto: Ingrid Østmark

"MOBBERE OG OFRE" : Bak fra v. Linn-Maren Kristiansen, Milla Enerhaugen, Alexander Østli, Linn Overgaard (blogget om prosjektet), Øyvind S. Rasmussen, Jakob Røvig, Cecilie Wicklund, Sindre Solend, Maiken Hansen Folkøy og Angus Landaas. Foto: Ingrid Østmark

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Et elev-eksperiment på Seiersten ungdomsskole gav oppsiktsvekkende avsløringer om mobbing. Iscenesatte situasjoner viste at svært få reagerer eller griper inn.

DEL

Eksperimentet gikk ut på å iscenesette små skuespill, hvor noen elever spilte mobber og andre mobbeoffer. De resterende observerte mobbingen fra avstand for å se hvordan medelever og lærere reagerte. Etter å ha spurt rektor Kjell-Gunnar Moen om tillatelse, satte de i gang tidlig i januar og avsluttet en måned senere. Resultatene er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Det er elever ved Seiersten ungdomsskole som selv skriver denne artikkelen:


I løpet av måneden med planlagt mobbing har vi funnet ut at bare én person, en lærer, brøt inn og stoppet mobbingen da det skjedde. I resten av tilfellene så var mobbingen enten ikke lagt merke til, ignorert, eller i verste fall deltatt i.

På mobbetoppen

Dette står veldig i stil med artikkelen som Amta publiserte 3. mars 2015. Den sier at Seiersten ligger over snittet når det kommer til mobbing i landet. Vår undersøkelse har ikke gjort annet enn å understreke at det kan være sant.
Vi brukte flere forskjellige typer mobbing, hvorav enkelte var mye mer åpenlyse enn andre. Flesteparten gikk ut på at en mobber skulle gå i en vennegruppe og begynne å baksnakke mobbeofferet. Mens andre gikk ut på mer fysisk mobbing.

Den mest åpenbare mobbingen kom i form av å rive i stykker mobbeofferets bøker. Her fikk vi reaksjoner, da en lærer til slutt grep inn og sendte mobberne til rektors kontor (husk at vi gjorde dette med rektors tillatelse, så mobberne fikk ingen konsekvenser).

Det er bra at vi fikk reaksjoner her, for all del. Men det var på de mer diskré mobbetypene hvor resultatene var spesielt dårlige. Ingen, i løpet av en måned med baksnakking, prøvde å gripe inn eller si ifra. Verken elever eller lærere.

Det betyr at hver gang baksnakking pågår i skolegården, får det fortsette ubemerket, ofte med at folk blir med på det.

Les også:

Færre føler seg mobbet på Nesodden 

Frogn over mobbesnittet

Null toleranse: – Vi har null toleranse for mobbing, sier rektor ved Seiersten ungdomsskole, Kjell Gunnar Moen. I følge Moen får ungdomsskolen stoppet alle tilfellene av mobbing som de får kjennskap til. foto: arkiv

Null toleranse: – Vi har null toleranse for mobbing, sier rektor ved Seiersten ungdomsskole, Kjell Gunnar Moen. I følge Moen får ungdomsskolen stoppet alle tilfellene av mobbing som de får kjennskap til. foto: arkiv

 

- Et stort problem

Milla Enerhaugen(16), en av to som satte i gang prosjektet, har dette å si om resultatene:
- I etterkant så tror jeg at problemet her kommer veldig klart fram. Folk er ikke klar over at mobbing er et så stort problem som det er. Det betyr også at folk ikke vet når de mobber selv. Baksnakking er også mobbing. Det sier også noe om miljøet vi har på skolen her, når baksnakking er så normalt at man ikke legger merke til det.

Spilte mobbere

Skuespillerne våre, Sindre Solend (13), Maiken Hansen Folkøy (13), Cecilie Wicklund (13), Alexander Østli (15), Milla Enerhaugen (alle mobbere), Angus Landaas (13) og Jacob Røvig (14) (mobbeofre), hadde alle sammen felles at ingen av dem følte seg komfortabel i rollen sin.

- Det var en ubehagelig opplevelse, selv om vi visste det var skuespill. sa mobbeofrene Angus og Jacob etter prosjektet.


Hvis til og med de som vet at ting som blir sagt om dem ikke er sant føler seg dårlig, hvordan føler da et ordentlig mobbeoffer seg?
Mobberne våre hadde også en liknende følelse under prosjektet:
- Hele greia var egentlig en ubehagelig opplevelse, å snakke dritt om en person som ikke har gjort noe galt mot deg, sier de samstemt.


Altså følte de seg ikke bra når de mobbet, de følte at det var ugreit og slemt.
Men det som da ikke gir mening er: Hvorfor skjer mobbing fremdeles hvis man føler seg dårlig når man gjør det?

Mobbing blitt vanlig

- Hovedgrunnen til at dette skjer tror vi er at folk ikke er klar over at de mobber, fortsetter Milla.
- Baksnakking er blitt en så vanlig ting i skolegården at man ikke legger merke til at man baksnakker. Vi tror at hvis folk blir oppmerksomme på at de baksnakker, så vil de få den samme, dårlige, følelsen som vi mobbere hadde underveis. sier Milla, på vegne av hele mobbegruppa.

Ikke bare Seiersten

Elevene tror ikke at dette er et problem på bare Seiersten.
- Mobbing er et universalt problem og finnes på alle skoler og arbeidsplasser. Men det er et større problem på Seiersten, poengterer gruppa.
- Derfor er det viktig at både elever og lærere blir oppmerksomme og selvbevisste på mobbing. Sannsynligvis så har de mobbet minst en gang selv. De bare visste det ikke.
 

Artikkeltags