Det er 10 måneder igjen til valget i Frogn, et kommunevalg. Om vi med dagens store endringer rikspolitisk ser tilbake på valget i Frogn for (nesten) 50 år siden, ser vi at også Frogn har vært utsatt for det som kan karakteriseres som et politisk jordskjelv. Den sammenslåtte «potetbygda» Frogn og den lille bykommunen Drøbak hadde vanligvis en sjelden politisk stabilitet.

Så skulle det skje. EF-saken med den påfølgende lille Korvald-regjeringen hadde skapt røre nasjonalt. Enda mer røre skapte mannen med Hundeavisen og eggkonjakken, Anders Lange. Han sjarmerte seg gjennom TV-debatter, det var mer show enn politikk, men Anders traff en politisk nerve. Mange var møkk lei skatter og avgifter. Den andre spenningen ved valget var splittelsen i Venstre. Der praktiserte trengte man ikke fiender når man hadde seg selv. Partiet ble til Venstre og Det Liberale Folkeparti.

Både Anders og splittelsen i Venstre satte sitt preg på valget i Frogn.

Anders Langes Parti med advokaten og motstandsmannen Erik Gjems Onstad hadde knallsuksess i Frogn. Det ble over 400 stemmer og 9,0 prosentpoeng. Inn på Stortinget.

Arbeiderpartiet opplevde et ras av tapte velgere, fra 41,7 til 28,8 og mer enn 400 tapte stemmer. SV greide nesten jobben i Frogn, fra 2,8 til 9,7 og kommunen bidro til å sende Torild Skard på Stortinget.

I Frogn fikk man et skikkelig bevis på splittelsen i Venstre som gikk fra 7,8 til 1,2, det hjalp ikke at utbryterne fikk 5,3. Frogn var en solid DLF-kommune, så lenge det varte. Selvfølgelig ble det ikke Akershus-mandat av slikt. Ut med Hegtun, ingen inn.

Valget i 1973 fortalte at Frogn ikke er fjernt fra nasjonale trender. Om disse slår ut ved kommunevalget kommende høst, vet vi lite om nå, men det skal bli svært spennende å se. Vanligvis slår rikspolitiske trender inn om det ikke finnes helt spesielle lokale saker.