(FROGN) – Skal tre fugler bety mer enn produksjon av mat, spør Galby og sparker bort noe av all avføringen fra gjess som er spredt utover et stort jordet som brukes til produksjon av for til kveg.

Nå om dagen kommer flokker med flere titall gjess for å beite der han driver matproduksjon. Det er avføring fra gjess overalt hvor man ser på det store området.

Han har søkt, og fått lov, om å få felle tre fugler med mulighet for to til. Galby har forsøkt å skremme fuglene, men gjessene kommer tilbake.

Åtti gjess på jordet

– I går kveld telte jeg åtti gjess på jordet nedenfor meg, forteller Odd Skjellerud som bor i Hallangen. Han har tatt turen bort til Håkon for å se på hva gjessene gjør med gresset som skal produseres.

– Det som fungerer er å skyte ut noen av skadedyrene, mener Skjellerud og Galby.

 

– Ved å skyte ett eller to individer, og lar dem bli liggende litt forsvinner gjessene. Skyter vi varselskudd, letter fuglene og drar for å komme tilbake to minutter senere. Skyter man gås som blir liggende, varsler dyra hverandre.

– Vi har prøvd med hund i langline og varselskudd, men det fungerer ikke, sier Galby.

Avlingen er halvert

– Dette jordet er på tredve mål og foreløpig har vi en halv avling mot for hva vi skulle hatt.

Gresset er i vidt ulike høyder og Galby strekker ned en hånd og viser hvor høyt gresset skulle ha vært på denne tiden av året.

 

– Slik er det bare enkeltvis, det er store flekker som er beitet ned av gjessene.

Når Galby slår gresset og skal ha det inn i siloen, følger det avføringen fra gjessene med, noe som igjen gir sporer i melka hos de kuene som spiser av det foret.

– Da må melka kasseres. Det kan da ikke være viktigere med et par grågås enn en stor matproduksjon!

Ikke vitenskapelig bevist

– Vi reagerer først og fremst på at søknaden om fellingstillatelsen er mangelfull. Man skal dokumentere den økonomiske skaden, og det sier ikke søknaden noe om, sier Håkan Billing, leder Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus.

– Jeg har så langt ikke sett en eneste vitenskapelig rapport som viser at det fungerer å skyte ut noen dyr, la dem bli liggende, så forsvinner hele flokken.

– Lager man et stort matfat, som et slikt jorde er for fuglene, må man regne med at de kommer, sier Billing.

I sin klage på vedtaket skriver foreningen: I tillegg er man nødt til å akseptere og kalkulere med et visst tap når man lager areal som blir attraktive for enkelte dyre- eller fuglegrupper. Det blir som å legge ut fuglemat, og søke om skadeskyting fordi fuglene kommer til maten.

Norsk Ornitologisk Forening har klaget vedtaket inn for Fylkesmannen.