Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Birgitta kan bli blind: – Tar ikke sorgene på forskudd

Annonse fra Blindeforbundet

Hvordan takler en livsnyter som elsker å reise det å gradvis miste synet? Birgitta fra Nesodden er den personen.

NÅ BANKES DET PÅ DØRER I FOLLO:

PÅ BESØK: Fire av Blindeforbundets ansatte i aksjon i Follo.

Blindeforbundet går i disse dager fra dør til dør i Follo, og håper å finne mennesker som kan hjelpe økonomisk. Her kan du lese hvordan du kan støtte. Samtidig ønsker Blindeforbundet å komme i kontakt med mennesker som selv har synsproblemer, og som kan ha glede av hjelpen organisasjonen kan gi.

– En natt jeg hadde lagt meg til sengs registrerte jeg en skygge i taket som så ut som en indianer. Det synes jeg egentlig var ganske flott, sier Birgitta Fjogstad (73) fra Nesoddtangen.

Birgitta er en dame med glimt i øyet og humor, selv når hun snakker om den alvorlige synsdiagnosen hun fikk påvist i 2008. 73-åringen gikk til en optiker som konstaterte at indianeren ikke var en skygge i taket, men en skygge på øyet hennes.

– Med årene har det utviklet seg til en stor, fet "gubbe", humrer Birgitta.

"Gubben" heter egentlig aldersrelatert macula degenerasjon (AMD), en sykdom som startet midt i skarpsynet og gradvis snevrer inn synsfeltet hennes. Behandlingen består blant annet i å sette sprøyter i øyet.

– Da jeg fikk vite det stakk jeg derfra, jeg synes det virket så ubehagelig. Det burde jeg nok ikke ha gjort, men i 2012 kom jeg tilbake og startet behandlingen.

Mer enn hver 10. person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD. Her kan du lese mer om aldersrelatert macula degenerasjon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Å bli med i Blindeforbundet har vært det beste rådet jeg har fått, forteller Birgitta. Hun sier det er en misforståelse at det bare en blinde der, og at de fleste er seende i forskjellig grad.

Tar ikke sorgene på forskudd

Synsreduksjonen har gått relativt raskt. For to år siden måtte hun gi fra seg sertifikatet hun fikk som 18-åring. Bilen står i garasjen, men hun kan ikke bruke den.

– Jeg har taklet det veldig bra synes jeg, fordi jeg håper og tror at jeg ikke skal bli blind. Hvis det skulle skje tar jeg ikke sorgene på forskudd.

Derimot har Birgitta tatt situasjonen i egne hender og prøver å være føre var. Hun planlegger å skaffe ledsagerbevis og har meldt seg inn i Blindeforbundet.

– Det å bli med i Blindeforbundet har vært en stor glede. Først tenkte jeg over om det egentlig var noe for meg, for man skulle tro det kun var for blinde. Så viser det seg jo at det er mange flere svaksynte i Norge enn det er blinde, så inntrykket mitt av Blindeforbundet stemte ikke.

– Har mye å takke Blindeforbundet for

– Nå tenker jeg Blindeforbundet er en gave, det er det beste forbundet som tenkes kan. De gjør så mye for sine medlemmer, forteller Birgitta.

– Hva tror du Blindeforbundet betyr for medlemmene?

– Jeg tror det betyr alt, spesielt etter hvert som man blir mer og mer svaksynt. Bare det å få all informasjonen som finnes der ute, som man ikke er klar over selv, men som Blindeforbundet allerede har samlet inn.

Selv har hun deltatt på kurs ved Blindeforbundets syn- og mestringssenter i Hurdal og hun deltar på de sosiale møtene og turene med både lokallaget og fylkeslaget.

– Jeg har vært på kokkekurs i Mathallen, jeg har vært på litteraturseminar... Jeg kan ringe de når som helst og da sender de over en kontaktperson, også ringer de innimellom og spør hvordan det går. I tillegg har jeg fått mange opplysninger om hjelpemidler og råd som kan lette hverdagen for min del.

Kanskje viktigst har Blindeforbundet vært for livsgleden, som Birgitta ikke har mistet.

– Jeg har mye å takke Blindeforbundet for. Man lærer seg å mestre og å akseptere situasjonen som den er, man lærer at man ikke behøver å henge seg opp i alt det negative.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FAST TRADISJON: Hver tirsdag ber Birgitta over barnebarna, svigerdatter og svigersønnen til middag i det trivelige huset på Nesoddtangen.

Kan gjøre som hun vil

Selv om synet skrumper inn og blir mer ujevnt, kan Birgitta fortsatt leve ganske likt som før, med hjelpen hun har fått fra Blindeforbundet.

I helgen var familie og venner samlet til grillfest til sent på kveld og i dag er barnebarna, sønn og svigerdatter bedt inn til Birgitta på middag, en ukentlig tradisjon for familien.

– Jeg liker å ha familie og venner på besøk, å reise, også er jeg glad i god mat og vin. Det at Blindeforbundet er der for meg, gjør at jeg kan leve livet mitt som jeg vil og få hjelp når jeg trenger det, smiler hun.


Redaksjonen i Akershus Amtstidende har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet