Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Kjøpesenteret som forandret livet

Annonse fra AMFI Drøbak City

Et lokalsenter bidrar til et rikt, lokalt handelsliv, men for mange har AMFI Drøbak City også blitt en kjær handels- og møteplass. For andre, som Turid og Branka, har senteret blitt selve livet.

Det er umulig å ikke runde Moderns Café på AMFI Drøbak City, uten å legge merke til de tre humørfylte damene bak disken. Det er Nada Djekanovic (48), svigerdatteren Maja (25) og datteren Branka (28) som lyser opp lokalene. 

Spol tilbake til 2011. Nada har i en tid jobbet som vaskedame på senteret. Datidens kaféeier trengte hjelp på kjøkkenet og Nada gikk fra vaskejobben og begynte på kjøkkenet til Moderns Café.

Nada er opptatt av å holde det rent og ryddig på Moderns Café, og hun tar seg gjerne tid til å slå av en prat med gjestene.

– Mamma har stått på. Hun jobbet så hardt for å lære seg norsk. Både med bøker og pugging på kveldstid og på norskkurs. Hun ville vise at hun kunne, når sjefen trodde på henne, forteller Nadas datter Branka Djekanovic.

Litt etter litt begynte Nada å jobbe ute i kaféen. Der fikk hun virkelig øve seg på språket.

Datteren Branka, vanligvis sprudlende og glad, hadde en helt annen hverdag på denne tiden. Hun fant ikke sin plass i Norge, landet som faren reiste til for å skape en fremtid for barna. Det hun ikke visste var at alt var i ferd med å snu.

– Jeg har aldri trodd på flaks

En dag ringte moren til Branka og sa at Moderns Café snart sto uten eier. Familien Djekanovic ble spurt om de ville overta driften.

– Jeg begynte først å tro på flaks da pappa, etter et halvt års jobbsøk i Norge, fikk jobb rett før han skulle fly tilbake til Bosnia. Da mamma ringte om kaféen, følte jeg det var flaks igjen, forteller Branka. Nå kunne det nye livet starte, mer meningsfylt enn på lenge.

STÅR PÅ: Branka Djekanovic (28), Nada Djekanovic (48) og Maja Malijevic (25) i sitt vante element, bak de fristende matrettene og kakene i disken på Modern's Café.

– I starten var jeg litt nervøs for at noen skulle være mot at jeg var utlending og snakket dårlig norsk. Det er jo sånne skrekkhistorier man hører. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri hørt noen negative kommentarer. Ingen!, sier hun stolt.

Familien er driftige. Da kundene sa de ønsket mer hjemmelaget mat, begynte familien å bake, for det elsker de å gjøre. Faren Vitomir er snekker og tar seg av alt fra snekring til skifting av lyspærer. Da kostnadene til regnskapsfører ble høye, bestemte Branka seg for å ta utdannelse ved siden av jobben for å bli regnskapsfører. Hun likte tross alt tall.

– Du kan si at det var flaks at vi fikk drive kaféen, men det å få til et overskudd og å få folk til å komme hit hver dag er kontinuerlig hardt arbeid. Det handler ikke om flaks i det hele tatt. Vi må levere for kundene våre, slår Branka fast.

Det har gitt resultater. Moderns Café gikk i pluss i sitt første år under familien Djekanovic, og i desember har de drevet med grønne tall i tre år.

– Å jobbe her på senteret er drømmen min. Noen vil ha mer og mer, men jeg er fornøyd med det vi gjør nå, og jeg vil jobbe hardt for at det skal fortsette slik. For jeg har det jeg trenger, jeg er ikke typen som vil ha dyre biler og den slags, sier Branka og avbryter seg selv:

– Vet du hva! Jeg synes vi har den koseligste arbeidsplassen man kan ha. De konkurrerende kjøpesentrene er kanskje større, men vi har et uvanlig godt miljø, hvor alle bryr seg om hverandre. Jeg har det veldig gøy på jobb her, og jeg tror kundene merker at de ansatte har det bra.

Du kan si at det var flaks at vi fikk drive kaféen, men det å få til et overskudd og å få folk til å komme hit hver dag er kontinuerlig hardt arbeid. Det handler ikke om flaks i det hele tatt.

Branka, daglig leder, Modern's Café

FRA FRUKT TIL POST:Da Jens Evensen ble Meny fulgte Turid med. Hun gikk fra å jobbe i ferskvaren i 13 år, til å jobbe i kassen og deretter over i post og bank i butikk, hvor hun er i dag.

Fikk jobb på grunn av dialekten - har blitt i 31 år

Rusler man noen meter bort i senteret, finner man en annen dame som enkelt kan bekrefte det Branka sier om et godt miljø på senteret. Turid Rath (58) har nemlig vært på senteret siden oppstarten i 1986.

– Hvorfor jeg har blitt så lenge? Det er noe med atmosfæren her, med trivselen og kollegaer. Jeg var utplassert i ni måneder som kassaleder på Vinterbro-senteret. Det var store forhold og jeg ble ikke kjent med folk på samme måte der. Det var et savn da jeg var borte herfra.

På midten av 80-tallet flyttet Turid med mannen til Drøbak og de forsto raskt at de ikke kunne klare seg på én inntekt. På samme tid skulle Jens Evensen starte opp i det nye senteret.

– Jeg var på intervju og fikk jobben kun fordi jeg var nordlending. De begrunnet det med at nordlendinger var stabil arbeidskraft, ler hun som ble ansatt 1. april 1986 og har vært der siden.

Hvorfor jeg har blitt så lenge? Det er noe med atmosfæren her.

Turid Rath, ansvarlig for post og bank i butikk.

"Jeg kjente deg ikke igjen med klær på!

– Den gang var det jo litt vilt at man skulle få et senter her ute på landet, det var noe man forbant med storbyen. Nå er vi et nærsenter og en del av hverdagen her i Drøbak. Men jeg kan også dra til Vinterbro og til Ski, jeg møter alltid noen som hilser, sier Turid og fortsetter med et smil:

– Jeg har spesielt én historie jeg husker godt, fra den gangen jeg jobbet i ferskvaren og vi hadde lange, hvite frakker som arbeidsuniform. Denne dagen ventet jeg på bussen, da det kom en eldre kar forbi. Han stoppet opp, og sa "Ja, det var deg, ja! Jeg kjente deg ikke igjen med klær på." Det sto masse folk på busstoppet, og selv som nordlending ble jeg jo litt satt ut. Jeg måtte si høyt at jeg hadde lagt fra meg den hvite frakken den dagen, ler Turid.

Drømmejobben - og en smak av fremtiden

I 2001 fikk Meny ansvar for Posten. Turid og to kollegaer ble sendt på kurs i tre dager for å lære det postens ansatte tidligere hadde gått 2-3 år på skole for å lære. I dag jobber hun både med bank i butikk og Posten.

– Det er her jeg blir. Det er en veldig spennende jobb og den jeg har trivdes best i. Drømmejobben, oppsummerer hun.

De siste 16 årene har også denne satsningen styrket seg betraktelig i senteret. Det er økende netthandel og mange pakker som skal hentes ut. Nylig har også Meny lansert nettbutikk, en fremtidssatsning.

– Vi hadde nesten ikke utlevering i starten, da var det også eget postkontor på senteret. Nå er det helt annerledes. Netthandel har eksplodert de siste årene, folk kjøper alt mulig på nett. Det er veldig spennende å følge utviklingen nå, spesielt når det gjelder Meny sin egen netthandel, det kommer til å bli stort, sier Turid.

Når man ser på utviklingen, hva tenker du om Amfi Drøbak Citys fremtid her i Drøbak?

– Det vil bestå. Senteret er levedyktig fordi det er viktig for de som bor her, det har masse flotte butikker og gode tall, avslutter hun.

Redaksjonen i Akershus Amtstidende har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet